
Team USA ble utspilt i VM i år. Å påstå at det er fordi de ikke sendte A-laget er bare noe amerikanske fans trøster seg med fordi de ikke klarte å vinne gull, selv med noen av de beste spillerne i VM.
La oss være ærlige: disse USA-spillerne er ikke akkurat noen talentløse, obskure rollespillere. Selv uten generasjonelle talenter som Steph Curry er det vanskelig å argumentere for at dette USA-laget ikke består av den mest talentfulle stallen av VM-lagene i år.
Om vi later som om det ikke er tilfelle så ser jeg på det på denne måten: et landslag omfatter alle potensielle spillere som kan være med på et gitt mesterskap og valgene de tar. Om stjernene i landet ditt ikke syns det er verdt å delta, mens stjernene i andre land prioriterer det - vel muligheten til å representere landet ditt er jo det ypperste uttrykket for nasjonal stolthet, og er det noe som er passende for en landslagsturnering så må det jo være det. Landslaget ditt er altså noe som ikke er viktig nok om spillerne ikke prioriterer det, og ikke betyr like mye som det gjør for Jonas Valančiūnas og Luka Dončić som sier at de alltid kommer til å representere landet sitt om helsa lar dem.
Uavhengig av nasjonal stolthet i de aller største for USA: stjerner som Anthony Edwards, Jaren Jackson Jr., Jalen Brunson, Tyrese Haliburton, Austin Reaves og resten av gjengen er mer enn nok talentfulle til å ta hjem gull i hvilket som helst mesterskap.
Forklaringen for hvorfor USA har blitt utspilt er mye mer konkret enn ting som nasjonal stolthet og hjerte og andre lite håndfaste konsepter.
Generelt sett er svaret forsvar. Spesifikt har forsvaret vært urutinert, med spillere som Anthony Edwards som ender opp med å se på ballen, og lar mannen sin kutte bak ham og ta imot åpne pasninger. De forsvarsmessige blunderne er også de verste, fordi det er jo ikke sånn at Anthony Edwards ikke har de fysiske evnene til å være en god forsvarsspiller, han er bare ukonsentrert. Der er det kanskje annerledes med Austin Reaves som har blitt jaktet på under hele mesterskapet, og utnyttet i forsvar. Men grunnen til at motstanderlagene kunne fortsette å utnytte denne matchupen var jo fordi hjelpeforsvaret var så seint ute. Hvor er doblinga? Sitter 3-sekundersregelen på forsvar så inn i ryggmargen på amerikanerne at de ikke klarer å oppholde seg lenge nok i painten?
Og enda verre: noe så grunnleggende som å bokse ut når skuddet går opp. Det har vært så mange lette returer for USAs motstandere. Jaren Jackson Jr. var åpenbart ikke komfortabel i center-posisjonen, og USA burde nok ha prøvd å spille Walker Kessler som center mye tidligere, og heller ha Jackson i sin vanlige power forward-posisjon. Jackson snittet 2,9 returer på 16,5 minutter, mens Kessler snittet 2,3 returer på 8 minutter. Lederen i returer var Josh Hart (!) med 5,3 returer per kamp. Jackson klarte heller ikke å holde seg unna feil-trøbbel - den statistikken ledet han i alle fall for USA med 2,7 per kamp, hvor han feilet ut i kampene mot New Zealand og Litauen.
Det offensive spillet til USA har også hatt en tendens til å være stillestående når man sammenligner med de andre lagene. Tysklands Andreas Obst utnyttet USAs dårlige forsvar ved å være i bevegelse hele tiden og kutte uten ballen, og endte opp med 24 poeng i seieren over USA i semifinalen. Amerikanerne derimot har en tendens til å stå stille, og la spilleren med ball og screen-setteren være de eneste i bevegelse, om de ikke bare kjører på med iso-ball.
Har USA alltid vunnet ved å overkompensere med talent? De gangene de har sendt dream teams og lag proppfulle av stjerner har de fortsatt ikke “vunnet lett”. Nå som talentgapet ikke er så stort lengre er det i hvert fall åpenbart at man ikke kan vinne verdenscupper med dårlig forsvar og stillestående angrep.
Så får vi se om OL-flammene frister stjernene tilbake i landslagsvarmen til neste år.